Når mor er barnet

«Hvis dere ikke er snille nå så tar jeg livet av meg!» Det lyner i mors øyne. Fire barn rygger skrekkslagne tilbake. Mor går inn på badet, låser døren og tapper i vann. Snart ligger ungene på alle fire, holder pusten og titter gjennom dørsprekken. Har vi vært for slemme nå? Kommer mamma til å drepe seg?

Historien er en av mange som kommer til overflaten i grupperommet i Det Gule Huset - senter for psykopatofre i Oslo. I løpet av fjoråret ble det laget 36 slike aktive samtalegrupper. Halvparten av dem var døtre- og sønnegrupper. For de fleste av disse «barna» dreier det seg om å bearbeide og endre forholdet til en mor som er mer opptatt av seg selv enn noe annet, og som skader barna ved å bruke dem i tilfredsstillelsen av sitt ego.

- På mange måter er kvinnelige psykopater enda farligere enn mannlige fordi de ikke er like synlige. Ikke minst som mødre kan de kvinnelige psykopatene gjøre stor skade, sier leder og primus motor ved Det Gule Huset, Inger Wesche. Hun er jurist med sosialrett som spesialfelt, og startet senteret for fire år siden.

«Per og Lise»
«Per» er en av de mange som har fått hjelp og støtte fra Det Gule Huset. Han traff moren til sine barn, «Lise», for 12 år siden. Hun var strålende sjarmerende, hadde en god jobb og var alltid det naturlige midtpunkt. Selv var Per i en mer usikker fase av yrkeskarrieren. Han ble hodestups forelsket i den verdensvante kvinnen som viste ham interesse. Hun lovet også å hjelpe ham på vei karrieremessig. Alle hennes kontakter og bekjente skulle komme godt med. Det skulle vise seg at Lise var en svært vanskelig person å leve med.

Til tross for tidlige tegn på sykelig sjalusi og uforklarlige raserianfall giftet Per og Lise seg, og i løpet av noen år hadde de fått flere barn. Da begynte problemene for alvor.

- Jeg husker spesielt en episode. Hun reiste mye for bedriften hun jobbet i, og skulle være borte i flere uker i strekk. Siste stopp var London, og uten å spørre oss bestilte hun billetter og ville at ungene og jeg skulle komme og være sammen med henne der de siste dagene. Da vi kom på hotellet hadde hun tydeligvis skiftet mening. Hun skjelte meg ut foran barna, skrek at hun slett ikke hadde tid til å ta seg av oss, og at barna så forferdelige og ustelte ut. De rygget unna, klynget seg til meg og var redde. De var bare så altfor vant til morens uberegnelige raserianfall. Jeg bestemte at vi skulle dra, og begge ungene hjalp meg ivrig med å pakke bagen igjen. Den lille datteren min på fem sa at hun synes vi skulle dytte mamma foran en buss, så den kunne kjøre over henne.

Skader barna
Slike urimelige og voldsomme raserianfall ble en del av hverdagen. Per befant seg i en klemme. Skulle han ta til motmæle og kanskje gjøre krangelen enda verre, eller skulle han stilltiende ta i mot og dermed virke som han ble fullstendig overkjørt overfor barna?

- Ungene og jeg kunne komme hjem fra biltur og risikere at helvete brøt løs dersom et par støvler sto framme i gangen. Sinnet og utskjellingen utviklet seg alltid til å omfatte andre ting. Jeg var en dårlig far, jeg tjente ikke nok penger, jeg hadde ikke talent i jobben min og så videre. Alt foran øynene på barna, forteller Per.

Selv om Per som regel var skyteskiven, kunne Lise også finne på å skjelle ut barna, håne dem og true dem dersom de ikke svarte til hennes forventninger i øyeblikket. Hun nølte heller ikke med å dra dem inn i krangler med faren.

- Hun kunne skrike til dem at nå måtte de slutte i barnehagen fordi den udugelige faren deres ikke hadde betalt barnehageregningen i tide. Hun dro dem også fra meg fysisk. En gang vekket hun barna midt natten for å «vise dem» hvor fæl jeg var, forteller Per. Barna er sterkt preget av moren. Ett av dem er utagerende og til tider «vanskelig», og en annen er blitt overdrevent hensynsfull og forsiktig. Hun gjør alt for å avverge konflikter.

I dag har Per barna hos seg i mer enn halvparten av tiden fordi Lise fremdeles reiser så mye. Likevel er han bekymret for barna. Han er redd fordi han ser at morens personlighet gjør at de har det vondt.

- Gå ut av krigen!
Inger Wesche og hennes kolleger som  var på Det Gule Huset møter gjerne igjen slike barn på et langt senere tidspunkt i livet deres, 

når de forsøker å ta et oppgjør med det de har vært utsatt for.

- Det som ofte skjer med disse døtrene og sønnene er at de går rundt med en uforløst lengsel i seg: La meg være liten, la meg være barn og bli tatt hånd om. Ofte blir det en lang og vanskelig prosess for disse «barna» å vikle seg ut av båndene og selv bli voksne. Det er min jobb å ta fra dem håpet om at foreldrene skal forandre seg. Å treffe andre i samme situasjon er for mange avgjørende, sier Wesche.

På Det Gule Huset ble ikke klientene oppfordret til å ta hevn eller ruste seg til en kamp de skal vinne. 

De blir rådet til å gå ut av krigen. I beste fall er det mulig å leve ved siden av en psykopat, aldri sammen med en. Det dreier seg om å finne teknikker det er mulig å leve med.

- En prest har en gang sagt: Lengselen etter det du aldri fikk fra dine foreldre må du først drepe. Så må du begrave den, og så må du sørge over den. Det synes jeg er godt sagt, sier Inger Wesche.


Fakta:

DET GULE HUSET

Det Gule Huset lå avskjermet inne i en bygård i Oslo sentrum, og er et sted for mennesker som har vært utsatt for vedvarende vold og/eller psykisk terror. Virksomheten består hovedsakelig av samtalegrupper og individuelle samtaler, samt opplysning om personlighetsforstyrrelser og psykopati. All innsats knyttet til Det Gule Huset var  frivillig, og senteret mottok ikke statlig støtte. 

Siden etableringen i 1993 økte tallet på henvendelser kraftig, fra omlag 700 i 1994, til 1700 i 1996.

Det Gule Huset  i  Oslo  ble  nedlagt  for  noen  år  siden.


Dette stoffet har jeg  tillatt  meg " å  SAKSE " fra  nett.

FORDI :

Det er  VIKTIG  ar så  mange som mulig  blir  klar  over 

samfunnsproblemet Psykopaten !
"Luk ut psykopatene",
Psykopati: Diagnose eller populær merkelapp?

updated.gifStuff about Psycopath / English.

WARNINGS  about Pscycopath s

Psykopati og  altruisme

PSYKOPAT.NO 

DER ILLUSJONER FORSVINNER ......... OG REALITETER BEGYNNER !
av RUNE FARDAL

 

In the  future our  emailadresses will  be  taken  off   our webpages

because  we  are  getting to  much spam  mail 

So please rather sign our Guestbook

Web av Elisabeth Knutsdatter Langholm Aarseth 15:31 -- 10.11.1998

Web oppdatert  av  Elisabeth  Knutsdatter Langholm Aarseth  09.12.2003 - 15:09