Bruken av rusmidler i Oslo 1 Ingen kilder er nøyaktige Ingen av de mange kilder som gir informasjon om rusmiddelforbruket, er helt sikre.  Statistikk over alkoholomsetningen er nøyaktig, men gir ingen kunnskap om det uregistrerte forbruket (lovlig/ulovlig produsert og innført alkohol)  Intervjuundersøkelser om alkoholforbruket gir for lave tall. Når vi sammenlikner med omsetningen, framgår det at over halvparten av forbruket ikke oppgis.  Intervjuer om bruk av ulovlige eller ulovlig omsatte rusmidler må bli usikre fordi det dreier seg om ulovlige handlinger.  Politiets og tollvesenets beslag av stoff og smuglerbrennevin forteller at varene er smuglet inn, men mengden som beslaglegges kan fortelle like mye om politiets prioritering, effektivitet og hell som om det faktiske forbruket.  Skadenes omfang er en indikator på forbruket. Når rusmiddelbruken øker, øker skadene. Når bruken minsker, minsker skadene. Enkelte typer skader, særlig dødsfall, registreres regelmessig. Sammenhengen mellom bruk og skader er såpass konstant at slike skadetall er en relativt god indikator på forbrukets utvikling. Selv om alle kildene har feilkilder, gir de samlet et brukbart bilde av forbruket. Spesielt gir gjentatte undersøkelser et bilde av utviklingen, da feilkildene neppe forandrer seg mye fra år til år. 2 Alkoholbruken og dens utvikling. Omsetningen er summen av salg og skjenking av øl, vin og brennevin. En viss andel drikkes av tilreisende, turister og pendlere. Likevel viser mange data at Oslo-folk selv drikker det meste. For ølomsetningen er ikke tallene nøyaktige for årene før 1974 og etter 1988, fordi det mangler fylkestall for ølomsetningen i disse årene. For disse årene er det foretatt en beregning, basert på at ølets andel av alkoholomsetningen utviklet seg i Oslo slik den gjorde i Norge som helhet. For 1994 mangler Vinmonopolet salgstall fra 9 av de 17 utsalgene i Oslo. I figuren ovenfor er det regnet med at salgsutviklingen ved de 8 utsalgene det er tall for, er representative for alle. I de første fire måneder av 1995 omsatte Vinmonopolet i Oslo ca. 1 % mer alkohol enn i samme periode året før. På 1980-tallet ble omsetningen en del redusert. Rundt 1990 kom en ekstraordinær nedgang på grunn av svekkelsen i kjøpekraft, som normalt rammer alkoholforbruket vel så sterkt som annet forbruk. Siden konjunkturomslaget i 1993 har omsetningen påny økt. På grunn av forskriftsendringer om åpnings- og skjenketider som trådte i kraft tidlig i 1994, er det vist interesse for utviklingen fra 1993 til 1994. Ettersom økt kjøpekraft gjorde at omsetningen av så godt som alle varer da økte i Norge, synes det mest relevant å sammenlikne utviklingen i Oslo med utviklingen hele landet. Økningen var som vist i tabellen. Endringer i omsetning 1993-94: Brennevin Vin Oslo + 1.24 % + 3.64 % Norge + 5.24 % + 7.39 % Økningen var betydelig mindre i Oslo enn i landet som helhet. Forskjellen er større enn en kan forvente ut fra én times redusert skjenketid. Forskjeller i konjunkturutviklingen mellom Oslo og landet forøvrig er trolig en sterkt bidragende faktor bak forskjellene. 2.1 Gir omsetningen et riktig bilde av forbrukets utvikling? I tillegg til den alkohol som selges og skjenkes, kommer selvsagt det uregistrerte forbruket. Intervjustudier tyder på at ca. 20-25 % av forbruket er uregistrert, d.v.s. lovlig og ulovlig produsert og innført alkohol. Dette uregistrerte forbruket viser vanligvis ikke brå endringer. Derfor gir omsetningen normalt et korrekt bilde av alkoholforbrukets utvikling. Mye tyder på at det registrerte og uregistrerte forbruket vanligvis utvikler seg parallelt. De siste årene har dødeligheten av typiske alkoholsykdommer gått noe ned. Det indikerer et reellt fall i forbruket de siste årene. Når det gjelder de siste femten år som helhet, synes imidlertid nedgangen i omsetning å være noe større enn nedgangen som intervjutallene og dødelighetens utvikling viser. Flere forklaringer kan tenkes:  Økning i utenlandsreiser de siste femten år kan ha økt det uregistrerte forbruket.  Nedgang i sysselsettingen i Oslo medfører at færre utenbysboende arbeidstakere handler sine alkoholvarer i Oslo.  Økning av smuglerbrennevin har fått stor publisitet. Intervjutallene viser imidlertid at nedgangen i brennevinsforbruk er reell og at økning i smuglerbrennevinet på ingen måte har oppveiet nedgangen i omsetningen av brennevin.  Økt medisinsk oppmerksomhet om alkoholfaktoren kan ha gjort at leger bruker alkohol-diagnosene noe oftere enn før på dødsattestene. 2.2 De fleste bruker lite alkohol Alkoholforbruket er svært skjevt fordelt i befolkningen. De 10 prosent som drikker mest, drikker ca. 50 % av all alkoholen. Dette innebærer at omtrent annenhver flaske som omsettes, konsumeres av en person som "ikke har godt av det", det vil si en risikoperson for alkoholrelaterte skader. Stordrikkerne drar det gjennomsnittlige forbruket sterkt opp. Derfor er det ikke "normalt" å drikke det utregnede gjennomsnittsforbruket - to tredjedeler drikker mindre enn gjennomsnittsforbruket. 2.3 Hvor stor andel drikkes på skjenkesteder? Flere undersøkelser har vist at gjestene på skjenkestedene har et betydelig høyere gjennomsnittsforbruk enn det er vanlig i befolkningen. En intervjuundersøkelse i Oslo i 1994 viste således at de som går på skjenkested ukentlig, drikker 140 % mer alkohol enn de som går månedlig. Således viste undersøkelsen at selv om bare 25 % siste gang drakk alkohol på skjenkested, drikkes i alt 36 % av alkoholen i Oslo på skjenkested. Alkoholpolitisk får skjenkingen relativt større betydning fordi det høye forbruket hos skjenkestedenes brukere plasserer dem som en høyrisikogruppe for å rammes av eller forvolde alkoholrelaterte skader. Intervjuundersøkelse i 1994 viser også at det er en markert høyere andel hasj-brukere blant restaurantgjestene enn i den øvrige befolkningen. Ringnes bryggeri anslår at ca. 30 % av deres omsetning i Oslo går til skjenking. Vinmonopolet oppgir at 12 % av brennevinet og 16 % av vinen går til skjenking. Ettersom den viktigste drikk på skjenkestedene er øl, indikerer tallene at skjenking kan utgjøre ca.25 % av det registrerte alkoholforbruket. Intervjutallene kan derfor tyde på at skjenking kan utgjøre en større andel av det uregistrerte enn av det registrerte forbruket. Vi mangler ytterligere data om dette, men det er vel kjent at Vinmonopolet stadig mottar returflasker av merker som de selv ikke selger. 2.4 Mer vin, mindre brennevin De siste femti år har det vært en dramatisk overgang fra brennevin til øl og særlig vin, slik figuren viser. Det samme ser en i alle nordiske land. Mange har ment at det er bra om alkoholen selges i mest mulig fortynnet form, det vil si i form av vin eller øl. Gevinsten av dette er imidlertid tvilsom. Det er alkoholmengden som bestemmer helseskadene. Intervjustudier forteller at nordmenn drikker nesten like mye alkohol pr. gang når de drikker vin og øl som når de drikker brennevin. 2.5 Noen trekk ved forbruket i Oslo Intervjuundersøkelsen i 1994 viser at forbruket i Oslo er ca. 45 % høyere enn i landet forøvrig. Aldersgruppa 21-30 år ligger klart høyest i forbruk. I Oslo vest drikkes 35 % mer enn i Oslo øst, først og fremst fordi det drikkes mer vin. Menn drikker over det dobbelte av kvinner. Jo yngre man er, jo mer drikker man når man først drikker. 3 Narkotikabruken og dens utvikling. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har årlig foretatt intervjuundersøkelser blant ungdom i Oslo i ca. 24 år. Andelen (i %) som oppgir at de noen gang har prøvet ulovlige rusmidler, framgår av figuren: Figuren viser at andelen av ungdomskullene som prøver ulovlige rusmidler, falt betydelig på 1980-tallet og har steget noe de siste årene. Som for alkohol fikk vi en spesiell nedgang rundt 1990 da kjøpekraften var svekket, mens det nå skjer en ny økning som delvis kan tilskrives bedringen av kjøpekraften. Tallene indikerer at narkotika var mer utbredt blant tenåringer i Oslo rundt 1980 enn i dag. Dette betyr ikke nødvendigvis at den samlede bruken av stoffene går ned: Selv om de fleste slutter med stoff etterhvert, blir det noen som fortsetter opp i høyere alder. Gjennomsnittsalderen på de som bruker stoff, har vært økende i mange år. Fenomenet som startet som "ungdomsnarkomani", synes å være på vei til å spre seg til alle aldersgrupper. Økningen i overdosedødsfall på 1990-tallet kan ha flere årsaker men indikerer klart en økt bruk av morfin/heroin. En avgjørende faktor er trolig at gateprisene på heroin sank sterkt på begynnelsen av 1990-tallet. I tillegg har vi de siste årene fått bruken av ecstasy og liknende stoffer. Som cannabis synes hoveddelen av bruken å være knyttet til helg og fest, og bruken synes å omfatte andre brukergrupper enn de "tyngre" narkotiske stoffene. Ved intervjuundersøkelsene i 1994 og 1995 oppga henholdsvis 2.1 og 1.5 % av tenåringene at de noensinne hadde brukt ecstasy. Ved SIFAs intervjustudie i Oslo i 1994, oppga 19 % av befolkningen at de noen gang har brukt marihuana/hasj. Det svarer til ca.80 000 mennesker. Imidlertid hadde bare 3 % brukt det i løpet av den siste måneden. Ajourført juli 1995.